6
i mener mange har inte-
resse av å kjenne til sitt
områdes historie. Det er
viktig at både ny-inn!yttede og de
som har vokst opp her, får lokalhistorisk
kunnskap. På denne måten
blir tilhørigheten styrket, og man
får bakgrunn for å kunne påvirke
utviklingen i sitt eget nærmiljø.
Det har skjedd store forandringer
i lokalmiljøet de senere årene, og da
er det moro å vite noe om hvordan
det var før, mener Hanna. Lokalhistorie
handler like gjerne om 60- og
70-tallet som om riktig gamle dager.
Kanskje er hun arvelig belastet,
Hanna Geiran. Hun er datter
av Finn Geiran, som i en årrekke
var leder av Historielaget Grefsen
– Kjelsås – Nydalen. Hanna er
utdannet arkitekt og jobber nå hos
Riksantikvaren. Og hun er det yngste
medlem i styret for Historielaget.
En fantastisk billedbase
- I vårt historielag planlegger vi en
vervekampanje våren 2013 rettet
mot nettopp denne yngre gruppen,
fortsetter Hanna. - Dette er særlig
viktig fordi skolene, som til nå har
hatt lokalhistorie på planen, ikke
prioriterer dette lenger.
Hanna blir ivrig når hun forteller
om Historielagets fantastiske
billedbase, som hun mener mange
kan ha glede av å vite om. - Vi har
ulike arrangementer i og utenfor
lokalmiljøet og vi har naturligvis
egen hjemmeside, fortsetter Hanna,
www.historielaget-gkn.no. - Medlemmene
får også et svært godt
medlemsblad, På jakt og vakt, som
kommer med #re nummer i året.
Sosiale medier
Kanskje vil mange mene at det å
være medlem av et historielag er
for dem som har kommet litt oppi
årene. Dette er Hanna sterkt uenig
i. Hun forteller hvordan Historielaget
har tro på sosiale medier for å
komme i kontakt med folk. - Vi er
stolte av å ha den første facebooksiden
for historielag i Norge. I tillegg
har vi innført sms-løsning for
å bli medlem. Men den hyggeligste
måten å nå nye medlemmer på,
er å komme i kontakt med folk
direkte, og derfor planlegger vi en
vervekampanje våren 2013. Da vil
vi gjøre oss synlige på steder der
folk ferdes, varsler Hanna.
Et Norge i miniatyr
På Grefsen, Kjelsås og Nydalen
#nner man deler av viktig, norsk
historie samlet i et lite område. De
tre områdene representerer hver
for seg unike historier. Nydalen
har viktig industrihistorie, Kjelsås
arbeiderhistorien og på Grefsen
lå det store gårder der det nå er
villaområder. Innenfor et lite geogra
#sk område har det vært sosiale
forskjeller som vi i vår tid, med
stor velstand, har lett for å glemme,
mener Hanna Geiran. Q
Tekst: Tove Marit Hasle
Foto: Jon Andreas Hasle
– Innflyttere bør skaffe seg
lokalhistoriske røtter
–V
Hanna Geiran foran Disen gård. – Vi bør kjenne til strøkets gamle og nyere historie, mener hun.
– Vi i Historielaget ønsker
å rette fokus mot lokalhistoriens
betydning for
alle dem som flytter til
vårt område, særlig i den
yngre garde – dvs. dem
med små og større barn,
sier en engasjert Hanna
Geiran.
Harding ny leder av menighetsrådet
Grefsen menighetsråd har fått ny
leder. Det er Gunnstein Norheim.
Han er 37 år og opprinnelig fra
Øystese i Hardanger. Han er utdannet
farmasøyt, og har en doktorgrad
innen vaksiner og bakterier.
Med den bakgrunnen arbeider han
i dag som forsker. Han har bodd tre
år i Oxford, og var med i en inspirerende
anglikansk menighet der.
Gunnstein har tidligere vært aktiv
innen speiderbevegelsen, i kor
og innen musikk. Han setter pris
på frilu"sliv, og trives godt med
skiturer i Marka og i Grefsenkollen.
I menigheten har han vært
med i torsdagsklubben siden
sommeren 2011, og ble etter kort
tid valgt inn i menighetsrådet.
Som prioriterte arbeidsområder
nevner han barne– og ungdomsarbeidet,
og han ønsker at
Grefsen menighet skal bli et sted
for fellesskap og glede. Q
Tekst: Bjørn Ketilsson
Sverre Enevolds plass
Åpent brev fra Historielaget
Sverre Enevolds plass ligger på
Grefsenplatået. Mange kjenner
den store, grønne sletta med lekeapparatene
langs Jupiterveien,
men færre vet i dag hvem Sverre
Enevold var, og hvorfor plassen er
oppkalt etter ham.
Sverre Enevold var født i 1897
og bodde i Kjelsåsveien 67. Han
var arbeidsformann på Akers
mek. Verksted da 2. verdenskrig
brøt ut og kom tidlig med i illegalt
arbeid, både med spredning av
informasjon på arbeidsplassen og
!yktningarbeid. Huset i Kjelsåsveien
ble brukt til radiolytting og til å
skjule !yktninger. Virksomheten
pågikk under hele krigen. I tillegg
til motstandsarbeidet organiserte
Enevold også lovlig matauk for
befolkningen på Grefsen.
Det norske statspolitiet
(Stapo) hadde hatt Enevold under
oppsikt en tid. Han ble arrestert
i februar 1945, ført til Victoria
Terrasse og ble straks tatt i forhør.
Mishandlingen begynte umiddelbart.
Medfanger fortalte senere om
en grusom behandling. De kunne
høre slag og stønn gjennom skilleveggene.
Behandlingen av Enevold
er for øvrig omtalt i A-magasinet i
november 2012 i forbindelse med
Erik Weums bok Nådeløse menn.