19
Foto-ivrig tenåring
Det meste han gjør, er naturbilder.
Nesten aldri mennesker i bildet. –
Og ska’re værra farger, ska’re ikke
værra mange, sier han, og røper
hvor han er fra. Hamar.
Det var der fotointeressen ble
vekket i 14-15-årsalderen. Han ble
et ivrig medlem av Hamar kameraklubb.
Etter videregående skole
tok han ettårig fotoutdanning, og
i 1973 ble han ansatt som assistent
hos legendariske Bjørn Winsnes.
Som 19-åring skrev han sin første
artikkel i magasinet «Fotogra#».
Der har han vært deltids og frilans
medarbeider i mange år.
Nå har Morten Løberg #re
bein å stå på, profesjonelt sett.
Han er kunstfotograf, med masse
utstillinger bak seg. Han er reportasjefotograf,
o"e på oppdrag for
ulike LO-forbund. Han holder
kurs for fotoamatører. På
det ene lærer man
kameraet og dets
muligheten å
kjenne. På
det andre
lærer man å
ta bedre
bilder.
Og, til slutt, er han redaktør for
nettsidene til «Fotogra#».
Kunst er subjektivt
– Nesten alle fotograferer. Hva er
det som gjør et foto til kunst?
– Ja, si det? Noe er jo åpenbart
ikke kunst, og noe
er vel like åpenbart
kunst. Men så er det
svært mye som ikke
er så greit å plassere.
Og bedømmelsen
er subjektiv. Ole
Henrik Moe,
tidligere direktør på
Høvikodden, sa at
«kunstfotogra# er et
utsnitt av virkeligheten,
sett gjennom fotografens
temperament». Altså individuelt
og subjektivt.
Og, føyer Løberg til, også betraktningen
av bildet er jo subjektiv.
For å sitere en tidligere kunstdirektør
til, Jan Brochmann på Museum
for samtidskunst: «Kunst er noe
som bringer betrakteren til ny
erkjennelse, eller til randen av ny
erkjennelse.» Dette er et mål også
for fotokunst; å få folk til å se annerledes
på naturen og på livet.
– Er din stadige jakt etter motiver,
et hinder for den umiddelbare
naturopplevelsen?
– Jeg vil ikke si det. Jeg er ikke
fotograf hele tiden. Jeg går gjerne
turer hvor naturopplevelsen er det
viktige. Det er ikke alltid jeg har
med meg fotoapparat heller.
Best med film
Morten Løberg er mest glad i de
gamle kameraene, ikke de digitale.
– Når jeg bruker #lm, må jeg
konsentrere meg mer. Det må bli
riktig med en gang. Jeg kan ikke
kikke på bildet bak på kameraet
og ta nye bilder. Han viser meg
et toøyd Rollei!ex-kamera fra
60-tallet.
Så kommer det jeg har gruet meg
til. Jeg skal fotografere fotografen.
Snakk om å ha prestasjonsangst.
Hvilken lettelse da, når vi kikker på
portrettet, og han sier: «Det ble jo
greit», og føyer til: «Det ble faktisk
ganske godt.» Jeg forlater atelieret på
Frysja med lø"et hode. Q
Tekst og foto: Jon Andreas Hasle
– Det ble jo ganske godt, sa Morten Løberg om portrettet jeg tok av ham.
» Fortsettelse fra side 1
Stille bilder
– Det var dette toøyde Rolleiflex-kameraet Løberg
brukte da han på begynnelsen av nittitallet fotograferte
de snødekte løvtrærne bak Ringbygget på Frysja.
sammen om en felles uttalelse om
misjon må det være lov å kalle den
autoritativ. De sier blant annet:
«Våre organisasjoner har et
skarpt fokus på wå forkynne
evangeliet til frelse for stadig nye
mennesker og folkeslag. Dette er
ikke svekket. Misjonsoppdraget
videreføres med den helhetlige
tenkning om forkynnelse og
diakoni, kirkebygging og kall til
samfunnsansvar som alltid har
fulgt norsk misjon. Siden starten
på 1800-tallet har vi engasjert oss
i kamp for helse og kunnskap, og
mot fattigdom og undertrykkelse.
Også slik har Guds rike blitt forkynt,
sammen med evangelisering
og undervisning, lederopplæring
og menighetsbygging».
«Vi ser dramatiske endringer
i natur og miljø, med titalls millioner
klima!yktninger. Denne er
i stor grad menneskeskapt, og
verdens rike og mektige nasjoner
bærer et særlig moralsk ansvar for
å skape endring. For misjon fra
rike land betyr det i alle fall to ting.
For det første må vi ta i bruk røsten
til profetene, Jesus og apostlene
som mer enn noen henvender seg
til oss rike med sine formaninger
og kall til omvendelse. For det
andre må norsk misjon gjøre som
vi alltid har gjort når vi har stilt
Jesu spørsmål om hva vi kan gjøre
for andre. Vi må svare relevant inn
i menneskenes nød.
Fortsatt vil skole og helsestell
være en del av svaret. Vi vil holde
frem at kamp mot fattigdom og for
en rettferdig fordeling og for en
bærekra"ig forvaltning og livsstil er
en vesentlig og naturlig del av den
kristne kirkes engasjement. Viktig
er også kampen for menneskeverdet
fra unnfangelse til naturlig
død og kampen for ekteskapet som
Guds ordning for samliv mellom
mann og kvinne. Det er viktig at vi
som kristne bevegelser høres med
legitim stemme inn i alle disse dypt
etiske samfunnsområdene».
Så langt generalsekretærene. – I
Grefsen menighet er du velkommen
til misjonsgudstjeneste søndag 20.
januar og til misjonsmøte i kirkens
underetasje tirsdag 22. januar kl. 18. Q
Bjørn Holm
PKI@E>
Norsk misjon i 2012
Under overskriften «Tyde lig
evan gelisk helhet» hadde generalsekretærene
i våre tre største
misjonsorganisasjoner et innlegg
i avisen Vårt Land 14. september.
Foranledningen var at de var blitt
beskyldt for å legge for lite vekt
på forkynnelsen i misjonsarbeidet.
Når Je$rey Huseby i Det Norske
Misjonsselskap, Rolf Kjøde i Normisjon
og Øyvind Åsland i Norsk
Luthersk Misjonssamband går